Fikk skattefradrag han ikke har rett på

Torsdag i forrige uke dukket det opp et interessant leserbrev i Indre Akershus Blad.

– Nå kan jeg berette til alle som betaler eiendomsskatt, at den skatten selvfølgelig kan trekkes fra i det ordinære oppgjøret, skrev forfatteren.

Han oppga å ha en meget enkel selvangivelse, med kun en beskjeden pensjon og de lovbestemte fradragene.

I år kom han med én tilføyelse til opplysningene oppført i selvangivelsen: Han ville ha fradrag for eiendomsskatten.

Svaret lot vente på seg. I begynnelsen av august sendte pensjonisten en etterlysning til Skatteetaten.

Naboen fikk også fradrag

Allerede dagen etter svarte en av etatens funksjonærer på e-post at «så vanskelige selvangivelser blir tatt til sist».

Med andre ord: tilføyelsen om eiendomsskatt gjorde den tilsynelatende enkle selvangivelsen vanskelig.

Pensjonisten måtte derfor vente helt til oktober-oppgjøret for avklaringen. Og den var altså at fradraget ble godtatt.

Hegnar.no slo på tråden til leserbrevforfatteren fra Aurskog i Akershus.

– Her prøver skattemyndighetene å lure seg unna igjen. Når du først har betalt eiendomsskatt, kan du ikke betale skatt én gang til. Da betaler du jo skatt av skatten. Det skulle bare mangle, både for sentrale skattemyndigheter og en skatteglad kommune som Aurskog-Høland, sier han.

– Og nå har Skatteetaten altså innrømmet fradraget, både til meg og naboen. Men det har nok sittet langt inne for dem, legger pensjonisten til.

Ikke fradragsberettiget

Redaktør Stig Flesland i Skattebetalerforeningens organ Skattebetaleren opplyser at eiendomsskatt i utgangspunktet ikke er fradragsberettiget.

– Med andre ord: Alle i Norge som betaler eiendomsskatt, må nok påregne å betale hele regningen uten å få fradrag for den i selvangivelsen, sier han til Hegnar.no.

Riktignok viser Flesland til noen unntak.

– Leier du ut bolig/fritidsbolig, og har skattepliktige inntekter av leien, kan du få fradrag for betalt eiendomsskatt. I disse tilfellene er eiendomsskatten fradragsberettiget på lik linje med offentlige avgifter, vedlikehold og lignende kostnader knyttet til utleien og inntektene derfra, forklarer han.

Leserbrevforfatteren forteller imidlertid til Hegnar.no at han ikke leier ut eiendom, og at dette unntaket altså ikke gjelder ham.

– I prinsippet kan du føre opp det du vil i selvangivelsen. Det er Skatteetaten som skal vurdere dine påstander, sier Flesland.

Samtidig har den enkelte skattyter selvsagt også et ansvar.

– Vi snakker om et delt ansvar mellom Skatteetaten og skatteyteren. Etaten har ansvaret for å ligne den enkelte, og for regelverket som anvendes. Skattyteren har ansvaret for at opplysningene hun eller han skriver opp er riktige. Risikoen er tilleggskatt, hvis det er grove feil i opplysningene, advarer redaktøren.

– Beholder neppe pengene

Han minner også om at Skatteetaten står fritt til å gå inn og rette opp feil i selvangivelsen i inntil ti år etter inntektsåret.

– Sannsynligheten for at skattyteren i dette tilfellet får beholde disse pengene, er lav. Skatteetaten sjekker ikke alle selvangivelser manuelt, og klarer ikke å plukke opp alle slike tilfeller. Men etaten utfører maskinelle kontroller for å avdekke store utslag eller åpenbare feil, og denne ser ut til å ha sklidd under radaren, sier Flesland.

– At skattyteren har fått fradraget for eiendomsskatten gjennom, er ikke ensbetydende med at Skatteetaten aktivt har godtatt det, legger han til.

Men det ser likevel ut til at en av etatens funksjonærer har vært aktiv i e-postkorrespondanse med skattyteren, og gitt ham beskjed om at selvangivelsen hans var så avansert at den havnet nederst i bunken?

– Det er i så fall noe Skatteetaten selv må svare for, sier Flesland.

– Fanger ikke opp alt

Ifølge Skatteetaten er regelverket rundt fradragsretten for eiendomsskatt klart.

To skattytere har altså fått fradrag for eiendomsskatt. Hva slags grunnlag er disse vedtakene gjort på?

– Vi kan ikke uttale oss om skattesaken til en skattyter, men eiendomsskatt kan kun føres til fradrag ved skattepliktig utleie av en eiendom (når den blir regnskapslignet), eller der eiendommen inngår i skattepliktig virksomhet. Fradrag føres altså kun hvis eiendomsskatten må anses som kostnad til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt, sier Skatteetatens pressesjef Merete Bergeland Jebsen til Hegnar.no på vegne av Lene Ringså Solberg.

Solberg er seksjonssjef for personskatt i Skattedirektoratets rettsavdeling.

Her har det altså skjedd en feil. Er ikke det beklagelig?

– Vi kontrollerer hvert år tusenvis av selvangivelser for å sikre at alle betaler riktig skatt, og betaler verken for mye eller for lite. Vi kontrollerer at skattytere har fått med seg det de skal ha av fradrag, at de skattlegges for de riktige inntektene, samt at de ikke får for mye fradrag. Dessverre skjer det at både skattyter gjør feil og at vi ikke fanger opp et feilaktig fradrag, sier Bergeland Jebsen. 

– Vi kontrollerer imidlertid ikke alle skattytere hvert år. Vi gjør utplukk av kontroller på basis av erfaringer, analyser og identifisert risiko, fortsetter hun.

Dere sier at skattyteren fikk dette fradraget automatisk. Men skattyteren forteller om e-postkorrespondanse med en funksjonær hos dere, der han fikk beskjed om at selvangivelsen var «vanskelig» og derfor lå nederst i bunken slik at oppgjøret kom først i oktober. Hvordan henger dette sammen?

– Vi kan dessverre ikke kommentere den konkrete saken, sier Bergeland Jebsen.

Leserbrevet er fjernet

Hvis en skattyter – som ikke er næringsdrivende og ikke leier ut eiendom – likevel har fått fradrag for eiendomsskatt, kan vedkommende forvente å måtte betale tilbake dette fradraget?

– En selvangivelse som er levert med feil, skal rettes. Hvis du er usikker på om du har oppgitt feil opplysninger i selvangivelsen oppfordrer vi deg til å ta kontakt med Skatteetaten for nærmere veiledning, sier Skatteetatens pressesjef.

Dere har fått et renn av henvendelser etter dette innlegget, men det er altså ikke grunn til å regne med et renn av skatteytere som vil kreve fradrag for eiendomsskatt?

– Hvis vi ser at det gjennom media feilinformeres om skatt og fradrag, er vi opptatt av raskt å få oppklart evt. misforståelser, sier Bergeland Jebsen. 

Som en konsekvens av denne oppklaringen er leserbrevet nå ikke lenger å finne på Indre Akershus Blads hjemmesider.

– Reglene er feil

Forfatteren av leserbrevet rister på hodet.

– Eiendomsskatten utgjør ikke mange kronene, men for meg er det prinsippet som teller. Eiendomsskatten er noe vi betaler utenom det ordinære oppgjøret. Og uansett hvilken skatt det er, så kan du ikke betale skatt av skatt du har betalt. Da mener jeg reglene er feil, sier han til Hegnar.no.

– Som skattyter kan jeg ikke godta dette. Dette er en feil som bør få store konsekvenser for det ganske land, og ikke bare denne kommunen. Alle som klarer å tenke litt, skjønner at reglene må endres. Og for meg ser det nå ut som skattemyndighetene har skjønt det, legger pensjonisten til.

Han fikk i går besøk av en journalist fra Indre Akershus Blad, som ville få frem dokumentasjon i saken. 

– Skattemyndighetene har innrømmet feilen. Jeg har beviser her, og oppgjorte skatteoppgjør. De kan ikke kreve skatt av skatt som jeg allerede har betalt, gjentar leserbrevforfatteren.

Vil ikke ta kontakt

Skatteetaten sier at en selvangivelse som er levert med feil, skal rettes, og oppfordrer til å ta kontakt hvis du er usikker på om du har oppgitt feil opplysninger. Vil du ta kontakt?

– Nei, det har jeg ikke tenkt til, svarer pensjonisten.

Han forteller til Hegnar.no at det var irritasjon over utmålingen av eiendomsskatten som startet hele prosessen.

– Hun som bor i leiligheten under betaler 750 kroner mer i eiendomsskatt enn meg, selv om den er på centimeteren like stor. Det var slik jeg begynte å rote med dette. Jeg ville få skattemyndighetene til å skjønne at forskjellen ikke kan være så stor. Dessuten har hun over én million i lån, mens jeg ikke har fem øre på min, sier han.

– Jeg tok kontakt med kommunen, som henviste meg til Skatt Øst. Svaret jeg fikk der var «god dag, mann økseskaft». Det går ikke an å svare så tullete, avslutter pensjonisten overfor Hegnar.no.