Forskere kritiske til å ha minnested på Sørbråten

– Jeg synes prosjektet er fantastisk, men jeg står på lokalbefolkningens side i denne saken. Spesielt når man kjenner konsekvensene et minnested kan ha for lokalsamfunnet, skriver Helena Flam, som er tysk sosiolog og minnestedsforsker, i en e-post til Klassekampen.

Det har den siste tiden vært store uenigheter om det omstridte minnestedet. I går ble det kjent at konflikten om Sørbråten kan fremskynde arbeidet med 22. juli-minnestedet i regjeringskvartalet.

En sår debatt

Tidligere denne uka ble det også klart at det trolig blir rettssak, etter at naboene på Sørbråten har gått til sak mot staten. Regjeringen tilbød naboene å droppe minnesmerket som er planlagt, men naboene mener regjeringen har misforstått hele saken, som på sin side er misfornøyde med selve plasseringen.

Lokalbefolkningen har ikke noe valg

Minnestedsforsker Flam bidro i en rapport om de psykososiale konsekvensene av det minnesmerke i Hole kommune.

– Et minnested er ment å minne oss om en traumatisk opplevelse, men turister og andre besøkende velger om og hvor ofte de skal besøke et minnesmerke. Lokalbefolkningen har ikke noe valg. Ikke bare selve minnestedet, men også de besøkendes tilstedeværelse vil ta dem tilbake til de forferdelige hendelsene enten de vil det eller ikke, sier Flam til Klassekampen.

Hør hva innbyggerne i Hole selv mener om minnestedet:

Også den svenske psykiateren Per-Olof Michel mener staten bør tenke seg nøye om i arbeidet med minnestedet, skriver avisa. Han var selv hovedforfatter av rapporten til Kommunaldepartementet.

Planlagt minnesmerke Sørbråten

Slik ser minnesmerket ut.

Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix