Hegnar: – Flyktninger og arbeid

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen torsdag 22. september 2016.

Det er fortsatt et stort problem å få flyktninger og asylsøkere i arbeid i Norge. For det første tar behandlingen av asylsøknadene mange år, og for det andre er det et faktum at de fleste av flyktningene mangler kompetanse og kvalifikasjoner for det norske arbeidsmarkedet.

Det finnes alltid lærere, advokater, sykepleiere, leger og andre kvalifiserte akademikere i flyktningstrømmen til Norge, men dette er unntakene og ikke regelen. Den store massen (det kom 31.000 til Norge i fjor) er dårlig kvalifisert for de fleste av arbeidsplassene i Norge.

Et eget utvalg under ledelse av forsker Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har vurdert hva man skal gjøre for å få flyktningene i arbeid (NOU 2016:15).

Problemet med sysselsetting for flyktninger blir aksentuert i en lavkonjunktur hvor norske arbeidstagere mister jobbene sine. Oljeindustrien har mistet 39.000 arbeidsplasser.

Et virkemiddel for å få flere flyktninger i arbeid, når de etter lang tid har lov til å søke arbeid, er en lav lønn, men som det kom frem her i avisen i går, sier Cappelen at «i så fall ville lønningene være så lave at det ikke er mulig å overleve på dem. Det er dessuten ikke grunn til å tro at mange ville velge å jobbe til så lave lønninger, gitt de trygdeordninger vi har».

Det er en presis og god oppsummering.

Virke-direktøren Lars E. Haartveit sier at man ikke kan «starte et kappløp mot bunnen på lønningene» selv om det finnes arbeidsgivere som kunne tenke seg lavere lønninger, og det er også korrekt.

Litt trist er det likevel at lønn som virkemiddel, overhodet ikke skal tas i bruk. Det er litt rart og lite markedskonformt. En kø av arbeidsløse flyktninger bør til en viss grad også kunne være lønnsdempende i yrker hvor krav til utdannelse og kompetanse er lav. Problemet er bare at trygdeordningene er så gode at trygd da heller blir alternativet. Det sier da også Ådne Cappelen.

Svaret til Cappelen-utvalget er, som man kunne forvente, at staten må gi lønnstilskudd til bedriftene slik at de vil ansette flyktninger. Prinsipielt er det ikke noe galt med lønnstilskudd, men hvis flyktningstrømmene igjen blir store, vil belastningen for på de offentlige budsjetter bli meget store.

Cappelen sier: «Fra et hardkokt økonomisk synspunkt er flyktninger en dårlig investering».

For å avhjelpe dette må det satses på sprogopplæring, annen læring og praksis i bedriftene.

Vi må få flyktningene i arbeid raskest mulig, men det vil altså tar mange år for de aller fleste.

Flyktningregnskapet er fortatt meget negativt og vil være det i generasjoner.

På den positive siden er at flyktningene blir her, og over tid blir en del av arbeidsmarkedet.

Men også der er Ådne Cappelen skeptisk. Han sa at «én ting er å få et barn fra Syria inn og kjøre det gjennom skolesystemet. Noe annet er å få inn en 30-åring. De skal først få kompetanse, og så skal de de ikke stå så lenge i jobb, så de blir et dårlig investeringsobjekt».

Vi bør derfor være glade for at flyktningstrømmen til Norge har gått dramatisk ned.

Det er mye å frykte i statsbudsjettet for 2017, men regjeringen slipper å ta høyde for store tilskudd til lønnssubsidiering, men noe blir det.

Ingen vil at flyktningene skal presse lønnsdannelsen ned.