– Investering i asylmottak har blitt risikosport for kommunene

I går fortalte NRK om Hattfjelldal kommune som har brukt over 20 millioner kroner på å pusse opp et asylmottak. Kort tid etter at det sto ferdig, fikk kommunen beskjed fra UDI om at det skal legges ned. Da hadde mottakslederen vært i jobb i fire dager.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra kommuner som har lagt ned mye ressurser for å gi et godt tilbud til asylsøkerne, men som så får beskjed om at det skal legges ned, sier fagleder Nina Gran i KS.

Konsekvensen av nedleggelsen i Hattfjelldal er flere arbeidsledige, opp mot 30 millioner kroner i tapte årlige inntekter og et nyoppusset bygg som likevel ikke skal brukes.

– I tillegg er kommunene forpliktet til å bygge opp et tilbud innenfor helse- og skolesektoren til asylsøkerne. Når mottaket forsvinner på kort varsel, sitter kommunene igjen med et tjenestetilbud det tar tid å avvikle.

Pris fremfor kvalitet

Gran mener at de kommunene som bruker penger på å bygge opp et best mulig mottak, ikke nødvendigvis belønnes for det.

– Pris, og ikke kvalitet, har en alt for stor betydning i valget av hvilke mottak som skal legges ned.

Under den store asyltilstrømmingen i fjor, oppfordret staten kommunene til å ta i mot asylsøkere. Men når asylsøkertallene i sommer gikk ned, sa UDI opp kontrakten ved 7000 mottak.

Med den ordningen som gjelder i dag, har det blitt en for stor risiko for kommuner å investere i asylmottak og gjøre en god jobb for samfunnet. Derfor tror jeg det kan bli vanskelig å rekruttere kommuner til en ny dugnad hvis asylstrømmen igjen skulle ta seg opp.

Forstår frustrasjonen

Regiondirektør i UDI, Bjørn Fridfeldt, sier han forstår at det kan oppleves frustrerende når mottak blir lagt ned, men at kommunene er klar over den risikoen det innebærer å etablere mottak. Han erkjenner at økonomi er en avgjørende faktor i utvelgelsen av hvilke mottak som skal legges ned.

– Det handler selvfølgelig mye om pris. Vi legger ned de dyreste mottakene først. Kvalitet er selvfølgelig viktig, men i denne runden har pris vært avgjørende.

Avdelingsdirektør for region- og mottaksavdelingen, Christine Wilberg, i UDI sier oppsigelsene ikke gjøres med lett hjerte.

– Men vi må hele tiden tilpasse oss til de aktuelle ankomsttallene. I fjor var ankomsttallet rekordhøyt, mens det i år er svært lavt. Det gjør at vi må tilpasse kapasiteten deretter. Mange tomme mottaksplasser ville ikke vært en god forvaltning av skattebetalernes penger, selv om vi selvfølgelig synes det er leit å måtte si opp kontrakter.

Christine Wilberg, avdelingsdirektør i UDI

Avdelingsdirektør i UDI, Chrstine Wilberg, sier de er nødt til å tilpasse mottaksplassene til antall ankomster til landet.

Foto: Nora Lie