– Karakterkrav i matte kan ramme prinsippet om lik undervisning

Dette kan klart skape skape forskjeller i kvaliteten på undervisningen mellom by og distrikt. Det setter hele enhetsskolen under press, fordi det ikke blir likeverdig undervisning i hele landet, sier Bent-Cato Hustad til NRK.

Han er forskningsleder ved Nordlandsforskning i Bodø, og satt nylig i en regjeringsutnevnt forskergruppe som fulgte utviklingen av grunnskolelærer-reformen fram til 2015.

Burde hatt et gjennomsnittskrav

Han støtter endringer i lærerutdanningene for å øke statusen og kvaliteten på lærerne, men sier gruppa har advart regjeringa mot at lærerfaget kan få store rekrutteringsproblemer. Ifølge en SSB-rapport fra 2015 – vil det mangle nærmere 3500 grunnskolelærere allerede i 2020.

Vi tok til orde for at man styrket kravene til norske lærerstudenter, men det er ikke logisk med et karakterkrav i kun matematikk. Det hadde vært mye bedre om man hadde et gjennomsnittskrav for fag. Slik kan en student med 3 i matte kommet inn på lærerutdanningen, dersom de andre karakterene holdt et høyere nivå, forklarer Hustad.

– Vond sirkel for mindre kommuner

I en spørreundersøkelse som NRK står bak svarer kun drøye 2 av 10 norske skolesjefer at de støtter kravet om 4 i matematikk for lærerstudenter.

Hustad mener dette vil ramme distriktene spesielt fordi man i stor grad er avhengig av å rekruttere lærere med lokal tilhørighet.

Man kan tenke seg at dersom man har problemer med å rekruttere lærere, så får man et lavere nivå på undervisningen, og kan da få færre innbyggere lokalt som kvalifiserer til å bli lærere. Dette blir en klassisk vond sirkel i et lengre perspektiv.

Bent-Cato Hustad

Bent-Cato Hustad er forskningsleder for utdanning ved Nordlandsforskning i Bodø. Han satt nylig i en regjeringsutnevnt følgegruppe som har evaluert innføringen av 1-7 og 5-10 inndelte allmennlærerutdanninger.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Hevder karakterkrav ikke gir bedre lærere

Kunnskapsminster Torbjørn Røe Isaksen har varslet krav om karakter 4 i også norsk og engelsk på sikt, men stipendiat ved Senter for profesjonsstudier, HiOA, Mari Lande With, hevder karakterkrav ikke nødvendigvis gir bedre lærere.

Hun forsker på rekruttering til læreryrket, og konsekvenser av strammere inntakskrav.

I 2005 ble det satt en poenggrensen for norske lærerstudenter til 35, med minimum tre i norsk og matematikk.

– Vi sammelignet resultatene for studenter som hadde lavere poengsnitt enn kravet før poenggrensen ble innført – med de som hadde gode nok karakterer til å komme inn i 2005.

Hun konkluderer med at karakterkravene primært skilte ut svake elever som uansett ikke ville ha fullført lærerutdanningen.

– Vi så at antall lærere som kom ut i andre enden var ca like mange før og etter 2005.

Lande With påpeker også at det var liten forskjell i frafallsprosenten mellom de med karakteren 3 eller bedre i matematikk og norsk.

– Det er ei avveining mellom kvantiet og kvalitet. Ønsker man å begrense hvem som er kvalifiserte som lærere, risikerer man også økt bruk av ufaglærte, sier hun.

Spørreundersøkelse skolesjefer

60 prosent av landets skolesjefer svarer NEI på spørsmålet om det støtter karakterkrav 4 i matematikk for lærerstudenter. 25 prosent sier JA.

Foto: grafikk/Benjamin Fredriksen / NRK