Mary (18) og syv andre historier fra nord som  kunne blitt krigsfilm

Historiene om soldater som etter krigen ble glemt har vært mange, og den norske historiefortellingen fra Nord-Norge har i flere år vært kritisert for nettopp dette – å overse den innsatsen som soldatene i Nord-Norge gjorde – og lidelsene de ble påført.

Da Tommy Wirkola denne uken lanserte en ide om å lage en film om slaget om Narvik spurte vi på NRK Finnmarks facebook-side spurte om hvilke hendelser fra krigen følgerne vil ha på film.

Regissør Tommy Wirkola

Regissør Tommy Wirkola vil lage film om slaget ved Narvik.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Forslagene var mange – fra angrepet på Tirpitz til massakren på Hopseidet.

Et av forslagene som kom inn var å følge kvinnene som gjemte seg i hulene på Sørøya, og som deltok i det lokale forsvaret av øya.

I de siste dagene av krigen gikk det hett for seg på Sørøya i Finnmark. Og her var kvinnene med på å krige mot tyske okkupasjonsstyrker.

1.​De kvinnelige soldatene:

– Det som kunne vært interessant å få belyst og få fram er den kvinnelige siden av krigen – de kvinnelige soldatene. På Sørøya blant ble de innrullert og deltok i kampene – i direkte krigshandlinger mot tyskerne, forklarer Gro Marie Nilsen på Sørøya.

Hun forteller at det har vært laget dokumentarer som har fortalt litt om livet til lottene men historien er ikke filmatisert. Disse unge kvinnene deltok i våpentrening, etterretning og utkikk for å holde øye med tyske bevegelse. For henne personlig ville det vært ekstra spennende siden både hennes mor, tante og far var innrullert i den lille geriljahæren, men mener definitivt at ande vil tenke det samme om å få se den innsatsen kvinner i tenåra faktisk gjorde under krigen.

– I begynnelsen av februar i 1945 så kom noen alliert menn til Sørøya, blant annet kaptein Johan Godø som hadde fått ordre om å opprette en norsk militær base på Sørøya i Finnmark. Det første oppdraget var selvfølgelig å forberede evakueringen som skulle skje til Murmansk og deretter videre til Skottland av de sivile som hadde gjemt seg i hulene rundt omkring på Sørøya. Deretter skulle de trene frivillige personer til militæroppgaver, og herunder de 10-12 kvinnelige soldatene som meldte seg som frivillige.

– Kvinnelige soldater gikk i krigen mot tyskerne og i noen sammenhenger så var de nok mer tiltenkt en sanitetsrolle og en forsyningsdivisjon. Men blant annet Mary Hustad (senere Mary Leimann) deltok aktivt i krigshandlinger under de slagene som skjedde på yttersiden av Sørøya i Nordfjorden og Børfjord-området.

Tre lotter

Lottene deltok aktivt i krigshandlinger under de slagene som skjedde på yttersiden av Sørøya i Nordfjorden og Børfjord-området.

Foto: NTBs krigsarkiv

2. Angrepet på Tirpitz:

Onsdag 22. september 1943 ble det tyske slagskipet Tirpitz angrepet av britiske dvergubåter mens det lå for anker i Kåfjord i Alta.

«Tirpitz» og søsterskipet «Bismarck», var de største slagskipene i den tyske krigsmarinen under andre verdenskrig. Skipet er oppkalt etter den tyske marineminister og storadmiral Alfred Freiherr von Tirpitz.

«Tirpitz» ble brukt i jakten på allierte handelsfartøy i Nord-Atlanteren, i konvoier på vei til Murmansk men gikk svært sjelden til sjøs, likevel var tilstedeværelsen en trussel i seg selv, og nok til at det i september 1943, mens skipet lå i Kåfjorden i Alta, ble satt i gang en risikofylt operasjon med små miniubåter. I «Operasjon Source» angrep tre miniubåter slagskipet som lå godt beskytta i flåtebasen bak flere torpedonett og vaktbåter inne i den trange Kåfjorden.

I perioden april 1944 og august 1944 var det seks perioder med bombing på Tirpitz.

Winston Churchill så «Tirpitz» som en hovedtrussel mot alliert skipsfart, og britene satte derfor alt inn på å senke skipet.

Mange mener nettopp dette var et av de viktigste og mest spektakulære angrepene under andre verdenskrig.

Tirpitz etter bombetoktet 12.november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø

Tirpitz etter bombetoktet 12.november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø.

Foto: Bombercommand Museum, UK

3. Mysteriet på Magerøya:

Tirsdag 9. Juni 1942 ble to russere fremstilt for nazipressen i Stortinget for å fortelle en grusom historie om hvordan de hadde overlevd i det forlatte fiskeværet Opnan på Magerøya i Finmark ved å spise kameratene sine.

Historien til de to fangene ble slått stort opp i norske aviser. Den skulle tjene som eksempel på hva slags mennesker bolsjevikene egentlig var, og hvilke fiender den tyske krigsmakten sto ovenfor – og ville beskytte Norge mot.

I Gunnar Myklebust sin bok forteller han om et tilfeldig møte mellom et par sultne russiske matroser og noen norske fiskere. Møtet skulle rive i stykker to familier lengst nord i Finmark, og prege etterkommerne deres helt inn i et nytt århundre.

4. Partisanene i Finnmark:

Partisanene i Finnmark var en motstandsbevegelse under andre verdenskrig, og bestod av sivile finnmarkinger. De kjempet sammen med sovjetiske styrker kjempet, i likhet med andre norske motstandsbevegelser slik som Milorg, Osvald- gruppen og Oslogjengen, mot den tyske okkupasjonsmakten.

Det var omtrent 50 partisaner samlet i Finnmark. Flesteparten befant seg i Øst- Finnmark, nærmere bestemt Kiberg. Totalt var det ca. 203 personer som var involvert i virksomheten under krigen inkludert 65 partisaner som kom fra baser i Sovjet.

Partisanene levde et farlig liv. De levde med frykten for å bli tatt, frykten for å bli angitt. Men de fortsatt sitt motstandsarbeid, og måtte ta mange sjanser for å overleve.

De visste at ble de tatt så ventet henrettelse og døden, og mange endte sitt liv i grenseområdet. Men også de som hadde kontakt med partisanene under krigen i Finnmark var i fare.

Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Hal

Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Hal Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Halvari, Ingvald Mikkelsen. Foto utlånt av Jacob Mikkelsen.

5. Tragedien på Hopseide:

Den 6. mai 1945 var det gått en uke siden Hitler begikk selvmord i førerbunkeren i Berlin. Nazi-Tyskland var i ferd med å kapitulere. Rundt om i Norge hadde folk i all stillhet begynt å feire freden som alle visste sto for døren.

Men den tyske okkupasjonsmakten i Norge hadde ennå ikke gjort sitt. Den lille plassen Hopseidet i Øst-Finnmark skulle den nest siste krigsnatten få oppleve en av de mest brutale episodene under okkupasjonen.

To dager før krigen sluttet, fant et rått og brutalt tysk angrep sted på Hopseidet i Finnmark. 17 barn mistet sine fedre da tyske elitesoldater meide ned seks norske fiskere.

Straks etter kapitulasjonen den 8. mai starter norsk politi etterforskning av saken. To av de seks tyske soldatene som tok sivilistene til fange blir arrestert og avhørt – blant dem offiseren Ewald Lübben. Lübben innrømmer at det var han som skjøt nordmennene – men han hevder det skjedde i selvforsvar. Fiskerne skal ha gått til angrep på ham med tollekniver hvorpå han meide dem ned med en salve fra maskinpistolen hans.

Hopseidet

To dager før krigen sluttet, fant et rått og brutalt tysk angrep sted på Hopseidet i Finnmark. 17 barn mistet sine fedre da tyske elitesoldater meide ned seks norske fiskere.

Foto: Riksarkivet

6. Moskva kjenner ingen tårer:

Osvald Harjo var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig og senere fange i sovjetisk Gulag.

I oktober 1940 flyktet Harjo sammen med et hundretalls andre finnmarkinger fra det okkuperte Norge til Sovjetunionen. Han ble rekruttert av den sovjetiske etterretningstjenesten NKVD, og drev fram til 1942 partisan-virksomhet (etterretning) i Sør-Varanger.

Han ble i august 1942 arrestert og torturert av Gestapo, men klarte å ta seg over grensen til Sovjetunionen sammen med politimannen Harald Rygh som hjalp ham til å flykte. Vel fremme i Sovjetunionen ble han anklaget for å være tysk spion, og i 1944 dømt til 15 års opphold i det beryktede sovjetiske GULag-systemet av fangeleire.

Harjo skrev siden en sterk dokumentarbok om sine opplevelser i sovjetiske fangeleire, men opplevde å bli beskyldt for løgn av tidligere forbundsfeller blant norske venstreorienterte og kommunister.

7. Krigsslavene i Finnmark:

Det var over 500 fangeleire i Norge under andre verdenskrig, og rundt 150 000 mennesker satt fengslet i løpet av krigsårene. Leierne var en del av den samme politikken som nazistene hadde startet med åpningen av konsentrasjonsleiren Dachau i 1933.

Titusenvis av sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger ble fraktet til Norge for å bygge sivile og militære bygg for nazistene i Norge. Et av målene var å konstruere “festung Norwegen”, flere forsvarsverk som skulle holde en alliert invasjon ute.

De jugoslaviske fangene som var i Karasjok under andre verdenskrig skulle bare bygge veien til Finland, og deretter skulle de ikke eksistere mer.

Den tyske sjefsingeniøren som hadde ansvaret for byggingen av veien, skal ha sagt følgende i åpningstalen av leiren da han kom til Karasjok:

«Det er 18 kilometer til Finland og for hver 50. meter skal det ligge èn død.»

En av grunnene til at SS kunne la så mange av arbeidskraften dø, var at de ikke hadde status som krigsfanger, men var dødsdømt i Jugoslavia for å ha vært partisaner.

Jugoslav-fanger bygger veien mellom Karasjok-Karigasniemi

Jugoslav-fanger som bygger veien mellom Karasjok og Karigasniemi i Finland under 2. verdenskrig. Dette bildet er tatt tidlig på høsten av en tysk presseoffiser, før fangene var utmagret på grunn av lite mat og tidvis bestialsk behandling fra fangevokterne.

Foto: Bundesarchiv, Federal Archives of Germany

8. Altabataljonen:

Fra 25. april var Alta bataljon i fremste linje og deltok i 6. divisjons offensiv som en måned senere førte til gjenerobringen av Narvik. Avdelingen var i stadig kamp med tyskerne, og vær og føreforhold gjorde operasjonene til et blodslit.

Alta bataljon besto av 797 mann den 20. april. Seks mann falt. Ikke bare deltok Altabataljonen mot tyskerne i Narvik. Deler av bataljonen ble mobilisert til å kunne slå tilbake mot en eventuell russisk invasjon. Altabataljonen er et norsk-samisk fellesprosjekt, ville vi sagt i dag, men den er den eneste bataljonen som slo tyskerne, og de greide å holde landsdelen én måned lenger enn i sør – dobbelt så lenge.

Mens nazistene går på smertefulle tap, er det svært få av Altabataljonens menn som blir drept i løpet av de to månedene kampene utspiller seg i fjellene utenfor Narvik i 1940.

Sammen med andre allierte styrker er Alta bataljon den første avdeling i verden som får overtaket over tyskerne på sitt frontavsnitt.

Alta bataljon kjemper ikke bare ett slag, men det er kontinuerlig framrykking hvor stilling etter stilling blir erobret fra tyskerne. Denne militære bragden, som vakte internasjonal oppsikt, får liten plass i den norske krigshistorien.

Alta bataljon på Altagård

Alta bataljon på hovedkvarteret Altagård.

Foto: Lånt ut av Even Blomkvist