«Ming-vasen regnes i dag for å være like verdifull som Skrik»

Kronikkvignett Ytring

Søndag 16. oktober 2016 var Kunstindustrimuseet i Oslo sin aller siste dag. Klokken ni på kvelden ble dørene lukket for publikum for siste gang, 113 år etter at museet først flyttet inn i den ærverdige bygningen. Nå vil arbeidet med å fotografere og pakke ned alle gjenstandene starte for fullt, og det meste av museets samling vil ikke kunne sees igjen før alt er pakket ut på det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen, i 2020.

Blant de skattene som nå pakkes med stor omhu, er Kunstindustrimuseets samling med østasiatisk kunst. Denne samlingen har holdt til i et eget rom i tredje etasje, der spesielt den kinesiske kunsten har hatt en sentral plass. Og ikke uten grunn. Daae-samlingen med kinesiske gjenstander er ikke stor sammenlignet med andre samlinger, men den skiller seg ut med sin særs høye kvalitet.

En samling i verdensklasse

Nordmannen Iver Munthe Daae dro til Kina på slutten av 1800-tallet, der han jobbet i Det kinesiske tollvesenet i mer enn tjue år. I løpet av disse årene samlet han kinesisk kunst: porselen, emaljearbeider, bronse, drakter, smykker og noen møbler. Kunstindustrimuseet i Oslo eier i dag omtrent halvparten av Daae-samlingen, mens resten tilhører Daae-familien.

Kunsthistoriker Johanne Huitfeldt skriver i katalogen til Daae-samlingen, at gjenstandene er av en slik kvalitet som «trolig bare europeere som hadde kontakt med høytstående kinesiske embetsmenn hadde mulighet til å anskaffe». Dette gjelder især porselenet.

Gammelt kinesisk porselen deles ofte inn i tre kategorier: keiserlig porselen, porselen laget for innenlandsmarkedet, og porselen som er produsert for eksport. Av de tre kategoriene er eksportporselenet lettest å finne i Vesten, og kan ofte ha lavere kvalitet. Porselen laget for innenlandsmarkedet kan både være eksklusive varer, men er iblant også rent bruksporselen.

Porselenet i Daae-samlingen tilhører derimot den første kategorien, og er fremstilt etter ordre fra keiserfamilien, i de keiserlige ovnene. Samlingen inkluderer med andre ord det ypperste som har blitt produsert av porselen i Kina.

Dragevasen med stor D

Et av høydepunktene i Kunstindustrimuseets kinesiske samling er en dragevase fra Ming-dynastiet i blåhvitt porselen. Denne vasen er såkalt kobolt underglasur. Den dype blåfargen er malt rett på porselensleiren før glasuren er påført, og deretter er hele vasen er brent i ett på høy temperatur. Fargene og mønsteret vil derfor aldri falme eller slites bort, og selv om vasen er fra første halvdel av 1400-tallet, ser den like ny ut nå som da den ble produsert.

Mingvase fra Daae-samlingen

Dragevasen i Daaesamlingen er like mye verdt som Skrik av Edward Munchs.

Det skal finnes bare en håndfull av akkurat denne vasen i verden. Kina har ikke selv noen som er helt lik. Da Kommunistpartiet tok over makten i landet i 1949, rømte Chiang Kai-shek og Nasjonalistpartiet til Taiwan, og med seg på flukten tok de en stor del av kunsten fra de keiserlige samlingene. Den store dragevasen i blått på hvit porselensbunn finner man derfor ikke i Den forbudte by i dag, men i Det nasjonale palassmuseum i Taipei. Og likevel: Norge har ett eksemplar.

Ming-vasen ble kjøpt inn til Kunstindustrimuseet i 1889 for 400 kroner – mye penger på den tiden – og regnes i dag for å være like verdifull som Skrik. (En 300 år nyere kopi ble solgt på Sotheby’s i 2011 for 2,4 millioner norske kroner.)

Til tross for at vi har denne sjeldne vasen i Norge, er det ikke mange som besøker Oslo for å se den. Som nasjon er vi flinke til å markedsføre Munch, men vi gjør nesten ingenting for Ming.

Kostbart askebeger

Daae var antakelig en ivrig samler med gode kontakter, men han var selv ingen ekspert på kinesisk kunst. Flere av gjenstandene han har samlet er derfor feilmerket, og han anså ikke den store dragevasen for å være verdifull sammenlignet med noen av de andre porselensvasene.

Denne undervurderingen skulle fortsette i noen tiår etter Daaes død. På 1960-tallet ble vasen deponert i Statens representasjonsbolig, og historien forteller at da den ble returnert til museet i 1971, skal man ha fått den tilbake med sigarettsneiper liggende i bunnen.

Nasjonalmuseets samling med kinesisk kunst er helt unik. Porselenet har like høy kvalitet som porselenet ved Palassmuseet i Taiwan. Derfor fortjener Daae-samlingen å bli trukket fram og studert, og vist frem til publikum.