Ni liv til Inga

Inga Dalsegg med katten sin Frøya

Inga Dalseggs liv ble snudd opp-ned for tjue år siden da tvillingsøsteren ble drept.

Foto: Lise Sørensen / NRK

Katten Frøya har flere ganger stoppet Inga Dalsegg (41) fra å ta livet sitt. Inga vil nemlig ikke at Frøya skal være i huset med liket hennes uten mulighet til å forstå hvorfor hun ikke lever lenger.

Inga Dalsegg og katten Frøya

Frøya har blitt det viktigste i livet for Inga Dalsegg. Selv om katten nettopp har fylt 16 år, er pelsen fortsatt blank og svart.

Foto: Lise Sørensen / NRK

Frøya har vært ute om natta og er trøtt der hun ligger i sofaen inne i et gult hus i Rindal sentrum. Hun får den svarte, blanke pelsen børstet av kattemamma Inga Dalsegg. Fra magen durer den klassiske katte-kose-lyden.

– Fra dyr får man betingelsesløs kjærlighet. Uansett hva jeg gjør, er hun like glad i meg. Selv om jeg har en dårlig dag, er jeg like populær.

Frøya og Inga har kjent hverandre i 16 år. Den gang var Frøya et bittelite nøste som hadde blitt dumpet i en konteiner sammen med tre søsken og en mor for å ende opp på et omplasseringshjem for kjæledyr.

Inga klarte ikke å dra derfra uten å ta med seg Frøya og broren Balder som døde for få år siden. Hun var da i midten av 20-årene og det var kun få år siden hun hadde fått livet sitt snudd opp-ned.

Telefonen som aldri ringte

Høsten 1996 var Inga i England hvor hun studerte kunst. Annenhver dag ringte hun til tvillingsøsteren Elin, annenhver dag ringte Elin til Inga. I tillegg skrev de brev til hverandre flere ganger i uka.

Inga og Elin Dalsegg som barn.

Inga (t.v.) og Elin på oldemors bursdag på Storås i Meldal høsten 1979.

Foto: privat

– Som tvillinger var vi uadskillelige og utfylte hverander. Vi var veldig avhengige av hverandre, forklarer Inga Dalsegg.

Den 31. oktober var det Elins tur til å ringe. Inga ventet og ventet på at telefonen skulle ringe. Det var ulikt henne å være upresis. Men det kom ingen telefon fra Elin denne kvelden, for Elin er ikke mer. Hun og en god venn er drept av en mann de alle kjente godt. På stuebordet i England ligger et brev Inga har fått i posten sammen dag: «Hei kjære, søte snille, herlige tvillingssøster».

Tvilling uten tvilling

For Inga er livet delt inn i før og etter 31. oktober 1996. Hun måtte lære seg å leve uten Elin. Det var vanskelig, men hun klarte ikke å fortelle til noen hvordan hun hadde det. Og hun følte seg isolert og distansert fra andre mennesker,

Elin og Inga Dalsegg

Dette bildet ble tatt i 1996, samme år som Elin ble drept. Inga til venstre, Elin til høyre.

Foto: Peder Otto Dybvik

– Jeg var redd og skremt fordi jeg var sikker på at jeg var gal. Jeg var mørkredd, jeg skvatt av den minste lyd, var anspent og på vakt. Jeg så mordere overalt. Jeg klarte ikke konsentrere meg, engasjere meg eller interessere meg for noe, forteller Inga om tida etter drapet.

Et og et halvt år etter drapet oppsøkte Inga omsider lege, og hun fikk diagnosen post-traumatisk stresslidelse i en kronisk variant.

– Selv om jeg som oftest fungerer veldig godt, kan mindre ting og stress påvirke meg mer dramatisk enn andre mennesker. Jeg kan få en kraftig nedtur av noe andre folk kanskje bare ville blitt litt irritert eller lei seg over.

Dyr hjelper mot stress

Noen få år etter hun fikk diagnosen, kom altså Frøya inn i livet til Inga. Frøya er ikke bare viktig i tunge perioder, men også når Inga har det bra. For forskning viser at dyr har en stressreduserende effekt på mennesker.

– Pulsen og blodtrykket synker og stressdempende hormoner slår inn når man har et nært forhold til dyr. Man kan se de samme mekanismene som mellom mennesker som har en god kjemi, sier Bente Berget ved Universitetet i Agder. Hun har jobbet med forholdet mellom dyr og mennesker i 15 år.

For Inga Dalsegg var det en lettelse å få en diagnose den gangen for 20 år siden. Stresslidelsen gjorde at hun fikk bekreftet at måten hun taklet drapet på søsteren på var i orden.

– Jeg hadde sett for meg at jeg måtte sperres inne med polstrede vegger og tvangstrøye. Nå fikk jeg forklart at det ikke er meg det er noe feil med, men det som har skjedd med meg. Det er drapet som er uvanlig, ikke måten jeg reagerte på. Diagnosen gjorde det også lettere å finne ut hvordan jeg skulle leve videre.

Med på både opp- og nedturer

I Rindal er Frøya med på det meste som skjer i Inga Dalseggs liv. Hun ligger i sykkelkurva når Inga sykler eller sparker til atelieret sitt slik at de to kan tilbringe arbeidsdagen sammen. Frøya har også fast plass ved spisebordet og sitter der ved alle måltider i det gule huset i Rindal. Katten er med i snøskuffa når Inga måker snø om vinteren, og Frøya leker med gavebåndet når julegavene skal pakkes inn. For å nevne noe.

Gjennom 16 år har den svarte katten med grønne øyne vært med på både opp- og nedturer i livet til Inga som tvilling uten tvillingsøsteren sin.

– Frøya har flere ganger stoppet meg fra å avslutte livet. Jeg vil ikke at hun skal være igjen alene uten å forstå hvorfor jeg er borte. Jeg har også tenkt at hun skal slippe å være sammen med liket mitt fram til jeg blir funnet.

Umulig for en katt å forstå

Inga Dalsegg og katten Frøya

Frøya og Inga måker snø i desember 2013. Frøya sitter mye på skuldrene til Inga.

Foto: privat

Det er to år siden sist Inga var så langt nede i avgrunnen at det var vanskelig å fortsette med livet. Men der hvor hun har tenkt at man kan forklare andre mennesker hvorfor man vil avslutte livet, har tanken på at Frøya ikke vil forstå holdt henne fra å gjøre det. Nettopp det at hun ikke kan forstå, gjør at Frøya ikke kan erstattes av et menneske.

– Uansett om det er ting som er vonde og vanskelige, kan man sette seg ned og snakke om det med venner og familie. Men det er umulig å forklare for Frøya hvorfor jeg ikke er der lenger.

Bente Berget ved Universitetet i Agder støtter henne i at relasjonen til et dyr ikke kan erstattes.

– Tilknytningen til et dyr er annerledes enn til et menneske. Et dyr er ubeskyttet og avhengig av omsorg. De gir også umiddelbar respons, dyret reagerer direkte på adferden din og har ingen skjulte agendaer. Slik er det ikke alltid hos mennesker, noe som er med på å gjøre tilknytningen annerledes og viktig.

Legger puslespill

Når Inga har vært så langt nede at alt har føltes meningsløst, har hun også tenkt at Frøya er den eneste som ville brydd seg om at hun var borte. For når man er så deprimert, tenker man ikke særlig logisk.

– Logikk og psykiske lidelser har ingenting med hverandre å gjøre. Når du er suicidal klarer du ikke å se at du har verdi for noen. Du er på et sted der du ikke greier å se at noen setter pris på deg. Du klarer ikke å se at du tilfører verden noe, og du tenker det er en lettelse for alle at du forsvinner.

Det gjør at tilstedeværelse blir viktig for folk som er deprimerte, mener Inga Dalsegg. Man trenger ikke sitte og snakke om hvorfor livet er forferdelig hele tiden.

– Jeg har ei venninne som er veldig god til å dra meg ut på tur. Det er bra å gjøre noe annet, å få tankene til et annet sted. Jeg har også ei venninne som jeg bruker å legge puslespill sammen med. Hvis jeg har tusen biter som skal fargesorteres, har jeg ikke plass til så mye annet i hodet.

Anbefaler kjæledyr

Inga åpner kjøleskapet og tar ut en pakke ost. Lyden gjør at Frøya kommer tuslende, for hun er vant til å få høvlet ost hver dag.

Inga og Elin Dalsegg

Inga (t.v.) og Elin med katten Snurre høsten 1979. Her er jentene snart fem år.

Foto: privat

På kjøkkenet kan de ha lange samtaler med hverandre. Selv om Inga har både gode venner og familie, og en meningsfylt jobb som kunstner med eget atelier, er samspillet med Frøya blitt det viktigste i livet hennes. Hun tror at flere deprimerte vil kunne ha nytte av en katt eller et annet dyr.

– Mange har godt av å ha et dyr, det er også noe med å ha noen som er utrolig glad når du kommer hjem, som er glad når du står opp om morgenen og som trenger din omsorg. Det kan være en viktig ting for mange deprimerte.

Også Mental Helse mener psykisk syke er flotte dyreholdere og at det kan være lurt for mange å ha et dyr.

– Vi vet at et husdyr kan være viktig for mange som sliter. Ofte svikter sosiale relasjoner, og da kan et husdyr som stiller opp og er tilstede bli betydningsfullt, sier sentralstyremedlem Kristian Haugland.

Staser på å slå rekord

Frøya har nettopp feiret 16-årsdag og selv om pelsen fortsatt er blank og svart, er hun blitt en gammel katt. Men hva som skjer når Frøya ikke er her mer, er et forbudt tema.

– Jeg skjønner at Frøya en vakker dag kommer til å dø, men hun er jo bare 16 og i Guinness rekordbok er det en katt på 36 så vi er enige om at hun må leve til hun er minst 36. Vi tenker ikke på det i noe annet perspektiv, sier Inga Dalsegg.