Norge og EU snakker videre om innskuddsgaranti

En utredning Jensen mottok onsdag, tar utgangspunkt i at Norge beholder dagens innskuddsgaranti på 2 millioner kroner.

– Det norske standpunktet er lagt til grunn. Så får vi se hvordan det går med det, sa Erling Selvig da han som Banklovkommisjonens leder la fram et lovutkast om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren.

EU har nemlig innført en innskuddsgaranti på 100.000 euro, rundt 900.000 kroner, og krevd harmoniserte regler i Norge og hele EØS-området etter 2018.

– Det har pågått forhandlinger en god stund mellom Norge og EU om overgangsregler og hvordan det nye nivået vil bli. Det er vi ikke ferdig med, sa Jensen.

– Det er ryddig at man legger til grunn det som er gjeldende praksis fra norsk side, understreket hun med henblikk på kommisjonens forslag.

Utvidet garanti

Jensen mottok onsdag kommisjonens lovutkast. Utredningen inneholder forslag til lovregler som kan sikre gjennomføring av nye EU-regler i Norge.

EUs innskuddsgaranti ble endelig vedtatt i fjor vår og er én av tre grunnpilarer i EUs bankunion, som også omfatter en felles mekanisme for avvikling av skakkjørte banker og et felles banktilsyn.

I sitt utkast foreslår Banklovkommisjonen også et noe utvidet innskytervern for enkelte andre typer innskudd og viser til at EUs regler åpner for dette.

Ifølge forslaget skal innskudd knyttet til klientkontoer, overdragelse av fast eiendom og sosiale hendelser være garantert i sin helhet i tolv måneder etter at innskuddene er foretatt.

– Innskuddsgarantidirektivets krav til innskuddsgarantifond vil oppfylles ved en videreføring av Bankenes sikringsfond, skriver kommisjonen.

Skjermer skattebetalerne

Kommisjonens utkast er tilpasset to sentrale nyere EU-direktiver på bankområdet, nemlig innskuddsgarantidirektivet og krisehåndteringsdirektivet.

– Et viktig mål med EUs nye regler er at både skattebetalerne og det offentlige i minst mulig grad skal måtte betale for dårlig bankhåndverk, sier Jensen.

Bankkrisen i Norge på 1990-tallet førte til at vi her til lands har hatt et oppdatert lovverk i over 20 år allerede, påpeker analysesjef kreditt Pål Ringholm i Swedbank.

– Dette handler om å klargjøre for at skattebetalerne skal slippe å betale de store regningene ved neste krise, men at eierne og gjeldsinvestorene må ta dem, sier han til NTB.

Lovutkastet medfører ikke vesentlige materielle endringer av gjeldende norsk rett, ifølge kommisjonen, som samtidig peker på at de nye EU-reglene er mer detaljerte og kompliserte.

– En gjennomføring av direktivene medfører derfor en omarbeiding og utbygging av norsk lovgiving på området, heter det.

Rapporten sendes nå på høring. (©NTB)