Norske kinoer med skrekkrekord

Seksuelt overførbare demoner, monstre som klatrer ut av tv-skjermer og ikke minst det mest aktuelle eksemplelet: klovner. Handlinger og virkemidler i skrekkfilmer kan virke komiske når du leser det nå. Men vi lar oss likevel skremme.

Oversikten fra bransjeorganisasjonen Film og Kino viser at vi aldri tidligere har hatt flere muligheter til å bli skremt på kino.

– Det er nok en del nye distributører som har sansen for skrekksjangeren, og som dermed får satt filmene opp på kino, sier Guttorm Petterson, direktør i Film og Kino.

Hvorfor liker vi å bli skremt?

Christer Bakke Andresen

SKREKKFORSKER: Christer Bakke Andresen, filmviter ved NTNU, har forsket på norske grøssere.

Foto: NRK

Filmviter Christer Bakke Andresen ved NTNU har forsket på hvorfor vi fenges av det å bli skremt.

– De lærde strides om hvorfor vi trekkes mot det som føles som en negativ opplevelse. Men vi opplever det nok som spennende å se noen overvinne en trussel, og å se andre overvinne sin egen frykt, sier han.

Andresen mener sjangeren spiller på overlevelsesinstinktet i oss.

– Mennesker har lært seg å unngå å bli et bytte. Noen mener at skrekkfilmer derfor skaper en fysisk reaksjon i dem som ser slike filmer, forteller han.

Filmviteren mener at jo mer skrekk vi ser, jo bedre liker vi å bli skremt.

– Vi har en annen kompetanse og mer vant til å se sjangeren nå, sammenlignet med tidligere. Vi forstår rett og slett skrekkfilmer bedre og skjønner hva som kommer.

Det sosiale

Guttorm Petterson

KINOENTUSIAST: Guttorm Petterson er direktør i bransjeorganisasjonen Film og Kino.

Foto: Hanna Huglen Revheim

Guttorm Petterson trekker i tillegg frem den sosiale faktoren rundt det å bli skremt sammen.

– Vi fenges av de plutselige effektene og følelsen av at hovedkarakteren er fanget og ikke har noen utvei. Og så liker vi å bli skremt i flokk på kino. Det er nok noen annet enn å bli skremt alene, sier han.

Petterson trekker sammenligninger til eventyrtradisjonen:

– Det finnes mye fælt i norske folkeventyr også. Dette har nok vært et utrykk i forskjellige kulturutrykk til alle tider, mener han.

Daglig leder for senter for kjønnsforskning, Ingvil Førland Hellstrand er ikke forundret over at det nå er en bølge av skrekkfilmer.

– Det er jo noe med monstere som representerer grensene mellom det kjente og det ukjente. Noen monstere er jo fysisk gjenkjennelige, men ens egen frykt kan også bli monstere, sier hun. Og at mange vil se skrekkfilmer er hun ikke forundret over.

– Det overrrasker meg ikke i det hele tatt. Vår tid er en destablisert tid. Teknologisk utvikling hvisker ut grensene mellom kropp og teknologi, svarer hun. Og nye sosiale medier bryter ned grensene mellom privat og offentlig.