President, statsminister og fredsprisvinner – les nekrologen: «Hauk og fredsdue»

Helst siden den israelske staten ble proklamert i 1948, har Shimon Peres vært å finne i maktens korridorer.

Peres har vært folkevalgt for fem ulike partier og sittet i hele tolv ulike regjeringer, blant annet som utenriksminister, forsvarsminister og finansminister.

Han har også vært statsminister, selv om han har tapt hver eneste gang han har forsøkt å erobre regjeringsmakt.

Den politiske karrieren avsluttet han som Israels president fra 2007 til 2014.

Hauk og due

I Norge blir Peres av mange sett på som en fredsdue, ikke minst av gode venner i Arbeiderpartiet og som følge av Nobels fredspris som han delte med statsminister Yitzhak Rabin og PLO-leder Yasser Arafat i 1994.

Oslo-avtalen de fikk prisen for, er siden blitt skjellsord i Midtøsten, og en nærmere kikk på den israelske presidentens fortid avdekker at Peres har vært vel så mye hauk som due.

Alt før Israel ble proklamert i 1948, fikk han jobben med å væpne den jødiske undergrunnshæren Haganah. Senere ble han like sentral i arbeidet med å sikre våpenleveranser til den nye staten.

Peres var også helt sentral da Israel lurte verden trill rundt og i all hemmelighet utviklet atomvåpen som det første og hittil eneste land i Midtøsten.

I skyggen av Rabin

I 1959 ble Peres valgt inn i Knesset for det venstreorienterte partiet Mapai, en av forløperne til det israelske arbeiderpartiet.

I mange år levde han i skyggen av Yitzhak Rabin, og da han endelig overtok som partileder, resulterte det i flere valgnederlag.

Peres sørget likevel for å havne i regjering ved å gå i koalisjon med høyrepartiet Likud.

Apartheid og bosetninger

Kritikerne mener at det ofte tegnes et uriktig positivt bilde av Peres.

De viser blant annet til at han som forsvarsminister inngikk en omfattende avtale om militært samarbeid med Sør-Afrika og diskuterte salg av atomvåpen til det hvite rasistregimet.

Peres var på 1970-tallet også en ivrig tilhenger av å bygge bosetninger i de okkuperte områdene, og disse er i dag det største hinderet for en fredsavtale med palestinerne.

Vanunu og likvidasjoner

Da atomteknikeren Mordechai Vanunu, som avslørte Israels atomvåpenprogram, ble kidnappet av israelsk etterretning i Roma i 1986, var det på direkte ordre fra Peres, som da var statsminister.

Som stats- og forsvarsminister gjennomførte han også en rekke militære angrep og aksjoner, blant dem Operasjon vredens druer mot Sør-Libanon der over 100 sivile som hadde søkt tilflukt i en FN-leir, ble drept av israelske granater i 1996.

En skandale at flyktningene slapp inn i leiren uten at vi fikk vite om det, hevdet Peres til sitt forsvar, som om det å angripe en FN-leir ellers var greit.

Flere palestinske ledere og aktivister er likvidert på direkte ordre fra Peres, som under et besøk i Oslo i 2001 forsvarte praksisen overfor NTB, samtidig som han medga at slike drap neppe var veien til fred.

Feiring av løgnen

Professor Hilde Henriksen Waage er blant dem som har påpekt at Peres aldri har vært noen fredsdue.

Israelske kommentatorer som Gideon Levy har gjort det samme og mener at Peres har fått et uforklarlig godt rykte i utlandet.

En pinlig feiring av løgnen, tordnet Levy da Peres ble hyllet av gjester fra hele verden på sin 90-årsdag.

– Han har alltid hatt store drømmer, men han har aldri klart å leve opp til dem, konstaterte kommentatoren Omri Ben-Yehuda ved samme anledning. (©NTB)