Prøvekjørt: Elektrisk merkverdighet

En sjelden gang i blant får man som biljournalist muligheten til å teste ting som skiller seg veldig ut fra alt annet. Det gjelder så definitivt i lille, rare Renault Twizy. En elektrisk firehjulsmotorsykkel med tak, men hvor dørene er ekstrautstyr.

Om det er en bil, en scooter eller en motorsykkel skal være usagt – men sjarmerende er den så definitivt.

Design

Et egg med fire hjul. Det er den beste beskrivelsen vi har av Renault Twizy. Noe rarere har vi ikke sett på veien siden BMWs ikoniske C1 som ble produsert fra år 2000 til 2002.

Ei heller har vi sett noe som likner mer rent designmessig.

Twizy er med andre ord en skikkelig snodig sak, og den har på mange måter et utseende som bare en mor kan elske. Undertegnedes bedre halvdel undret seg over om vi var ute og testet elektrisk rullestol første gang hun så den.

Men med to seter i lengderetningen er det så visst snakk om et kjøretøy man både kan ferdes med i trafikken, og som byr på en viss praktisk følelse.

Man sitter nemlig relativt komfortabelt i en Twizy, og med tak, dører og gummivinduer, som også er ekstrautstyr, sitter man forholdsvis godt beskyttet mot vær og vind.

Vi kjørte bilen i til dels heftig regnvær, og kunne da konstatere at vi kom tørrskodd frem uten ubehag av noe slag.

I baksetet er det ganske greit å finne seg til rette, og det fungerer også fint dersom man har med seg handleposer eller en bag.

Som et bykjøretøy er Twizy dermed ypperlig. De kompakte målene gjør at den er en lek å kjøre med, samtidig som tak og dører sørger for at den er mye mer praktisk enn en scooter eller motorsykkel.

Kjøreegenskaper

Å kjøre en Twizy er en viss tilvenningssak. Den oppfører seg for så vidt som elbiler flest, med regenerering, et automatgir med drive, revers og park, og et helt vanlig ratt.

Men man føler i starten at man sitter litt utsatt til, og hjulenes smale avstand gjør at man er småredd for at den skal velte i svingene.

Det gjør den imidlertid ikke. Twizys vektfordeling er nemlig smart, og batteripakken sørger for at den har et lavt tyngdepunkt.

Dermed er den lille bilen(?) faktisk ordentlig underholdende på småveier. Twizy gjør maksimalt 80 kilometer i timen, og det oppleves som nok.

Det er nok til å holde følge på motorveien i korte etapper, og det er mer enn nok til at bilen gjør en god jobb ved bykjøirng. I tillegg er det nok til at den oppleves som kvikk og morsom på vei til butikken eller jobb.

Det er småkjøringen som er dens domene, og her treffer den i våre øyne godt.

Det skal riktignok understrekes at vi kun har kjørt bilen en ukes tid i sommervær, så hvordan det fungerer i januar er vi mer skeptiske til. Det kan i alle fall bli svært kaldt.

For selv om bilen har dører, har den i utgangspunktet ikke vinduer. Disse er enkle gummikonstruksjoner som man bare skrur fast på døren. De er på ingen måte helt tette, og i høye hastigheter kommer det litt regnvann inn langs dørene.

Det finnes heller ikke et varmeapparat, og det ville også vært meningsløs i en bil det ikke går an å lukke helt.

Det den derimot har er varmetråder i frontruten, vindusviskere og to oppbevaringsrom i dashbordet som virker ganske tette. Det ene av disse kan også låses.

Konklusjon

Hvem Twizy passer for? Antakeligvis en kvinne eller mann som trenger en pendlerbil, og som bor i en syd-europeisk by uten skikkelig vinter. Den må være ypperlig i trange franske eller italienske gater.

Her til lands passer den fint for alle som vil ha miljøvennlig pendling i sommerhalvåret, og som liker å skille seg ut.

Den er morsom å kjøre med, veldig enkel i bruk, og du slipper både hjelmsveis og våte sko.

Hadde vi bodd i et land med litt varmere klima, skulle det ikke forundre oss om vi kunne ha funnet på å kjøpe en Twizy. Sjarmerende er den i alle fall.