«Respektert, men ikke elsket av folket»

Peres ble født i 1923 i det daværende Polen som i dag er Hviterussland. Familien emigrerte til britiske-kontrollerte Palestina da han var elleve år, noe som antakelig reddet dem fra å bli utslettet i Holocaust. Familien bosatte seg i Tel Aviv og Peres ble raskt aktiv på venstresiden.

Lynkarriere

Han begynte som toppbyråkrat i forsvarsdepartementet før han gjorde politiker av seg og ble valgt til medlem av det det israelske parlamentet første gang i 1959. Det finnes knapt den posisjon i israelsk politikk han ikke har hatt.

Han nådde toppen som protesjé av landsfader David Ben-Gurion. Allerede som 29-åring stod han midt i verdenspolitikken.

Da var han en av pådriverne og hjernene bak Suez-krigen, krigen som Israel, Frankrike og Storbritannia planla i hemmelighet etter at Egypts Gamal Abdel Nasser hadde nasjonalisert Suez-kanalen.

Og han manglet ikke selvtillit på vegne av den da åtte år gamle staten. Under de hemmelige Sèvres-forhandlingene med Frankrike og Israel og Storbritannia foreslo han for eksempel at et israelsk fartøy skulle seile gjennom kanalen for slik å skaffe seg et påskudd for å starte krigen.

Den tidligere israelske statsministeren Shimon Peres er død, bekrefter hans personlige lege.

VIDEO: Shimon Peres er død.

En intellektuell ener

Diplomater som har hatt nær kontakt med Peres forteller at han er til stede i samtaler og at han er en glitrende analytiker. Han beskrives som en intellektuell ener.

Jeg har selv sett og opplevd hvordan han skrur på sjarmen for besøkende politikere og diplomater, og hvordan han tok seg tid til å prate med en ung reporter som snek seg til et par spørsmål utenfor protokoll, en vinterdag på SAS-hotellet i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet.

Men han var også en selvopptatt politiker som trivdes med og søkte makt og en nær slektning har en gang beskrevet ham som svært dyktig til å definere virkeligheten slik at den passet hans interesser.

Hva Suez angår ble ikke Peres` plan fulgt, men krigen kom og den ble en diplomatisk katastrofe for de to gamle stormaktene og Israel.

Atomhjelp fra Frankrike

Derimot brukte Peres sine gode forbindelser til Frankrike for å etablere Israels atomprogram. Her brukte han sine diplomatiske talent og overbevisningskraft til å få Frankrike til å dele sin teknologi med Israel.

Han spilte på anti-arabiske stemninger, Frankrikes sårede nasjonalfølelse på grunn av Algerie-krigen og tapet av koloniene. Israel fikk full pakke av franskmennene, ingeniører, teknikere, reaktor og mulighet til å utvikle raketter.

I 1959 ble Norge leverandør av tungtvann til Israel, som også bidro til at Israel i dag antakelig har minst 80 utplasserte atomvåpen.

Shimon Peres

Peres var respektert, men ikke elsket av folket, i hvert fall ikke før mot slutten av sitt liv. Han vant ingen valg selv om han var statsminister to ganger.

Foto: Dan Balilty / Ap

Kolonisering

Israels største militære seier skjedde i 1967. Da tok de kontrollen over Sinai-halvøya, Vestbredden og Gaza etter å ha slått Egypt, Syria og Jordan.

Med det startet også den pågående kolonisering av okkupert område. Den ble gjennomført av religiøse sionister som stod i motsetning til den historiske og sekulære sionismen som Peres og arbeiderbevegelsen representerte. De fikk likevel politisk støtte av Peres som var forsvarsminister. Da de religiøse sionistene tok over en gammel jordansk militærbase i 1975, plantet han den første treet i det som har blitt Ofra-kolonien.

I dag bor det i underkant av 400 000 israelere på den okkuperte Vestbredden og over 300 000 i annekterte øst-Jerusalem.

Politisk tilbakegang

Peres tok over det israelske arbeiderpartiet i 1977, da storhetstiden var over. Det ble hans jobb å administrere nedgangstidene for den en gang dominerende politiske kraften i Israel. Han var ikke i stand til å snu trenden.

Han vant ingen valg, men var statsminister to gang, begge som arvtaker. I 1982 etter en rotasjonsavtale med høyresiden og Yitzhak Shamir og, mer dramatisk, etter at Yitzhak Rabin ble skutt i 1995. Deretter kom hans mest sviende politiske nederlag var da han tapte det direkte statsministervalget i 1996 i duell med Likuds Benjamin Netanyahu med svært knapp margin.

Osloavtalen

Oslo-avtalen ble framforhandlet mens Peres var utenriksminister og det var Peres som undertegnet den hemmelige avtalen i statens representasjonsbolig i Parkveien i Oslo i 1993. Han har som følge av Oslo-forhandlingene hatt tett kontakt med det norske diplomatiet.

Foran Det hvite hus i 1993

Shimon Peres sammen med daværende statsminister Itzhak Rabin, president Bill Clinton og PLO-leder Yasir Arafat foran Det hvite hus i september 1993.

Foto: GARY HERSHORN / Reuters

Etter Oslo-avtalen og den påfølgende fredsprisen ble han kjent internasjonalt som en fredsdue og har talt Israels sak internasjonalt siden, sist som president da han også ytret bekymring for splittelsen internt i Israel. Han har mottatt en rekke andre internasjonale priser.

Peres var respektert, men ikke elsket av folket, i hvert fall ikke før mot slutten av sitt liv, noe som viste seg da han stilte til valg. Likevel var han der, alltid, i en eller annen posisjon gjennom hele staten Israels eksistens.

Det var del av hans evner som politiker og maktmenneske, men som kanskje også forklarer hvorfor han ofte mislyktes med noen av sine mest ambisiøse prosjekter, det være seg i krigens navn som i Suez eller i fredens navn som i Oslo.

Shimon Peres ble 93 år gammel.

(Kilder: Suez, Keith Kyle, My promised land, Avi Shavit,intervju med Akiva Eldar, forfatter av boka Lords of the Land)