Retten tror barna løy om mishandling

Ifølge tiltalen skulle kvinnen ha mishandlet sønnen sin jevnlig gjennom ni år og datteren i en periode på sju år. Barna fortalte om en rekke tilfeller av slag, lugging og klyping. Men da saken var oppe for Hammerfest tingrett forrige uke, smuldret alle anklagene opp.

Barna har vokst opp i en konfliktfylt familie, ifølge dommen. Beskyldningene mot moren dukket opp etter at foreldrene var skilt, barna hadde flyttet til far og mor fått ny kjæreste.

– Retten kan ikke se bort ifra at (barna) forklarer seg uriktig om vold for å ta igjen mot tiltalte, heter det i dommen.

Ingen så skadene

Barna kunne ikke gi troverdige og sammenhengende forklaringer om konkrete voldsepisoder.

Jenta fortalte om et tilfelle der hun fikk så mye ris på baken at hun ikke klarte å sitte på skolen dagen etter, men retten tror ikke på at hun kunne stå en hel skoledag uten at lærerne reagerte.

Jenta forklarte at hun ofte fikk blåmerker, men verken faren, skolen, helsesøster, trenere eller venninnen har reagert på skader. Retten tror ikke på at hun klarte å skjule alle blåmerker i sju år. Hun har hatt omfattende kontakt med hjelpeapparatet (BUP), men aldri forklart seg om vold fra moren.

Hun er også avslørt for å lyve om en angivelig voldtekt da hun var 15.

«Banket opp 30»

Heller ikke broren har vært flink til å skille fantasi og virkelighet, ifølge en journal fra BUP. Ved et tilfelle fortalte han at han hadde banket opp 30 personer på en gang og forårsaket skader og sykehusinnleggelse.

Aktor ba om at kvinnen ble frifunnet. Bistandsadvokaten krevde erstatning på vegne av barna, men retten frifant henne også for det kravet.

Politifullmektig Karoline Gjønnes Johansen var aktor i saken.

Retten er svært klar på at barnas forklaring ikke er troverdig. Tar politiet selvkritikk på at dere ikke fant ut dette før saken kom for retten?

– Det ble først innstilt på henleggelse av politiet, mens statsadvokaten mente det var grunnlag for å ta ut tiltale. Det ble gjort ut fra de fornærmedes forklaringer. Når det er to barn som sier mye sammenfallende om at mor skal ha utsatt dem for vold, tar man utgangspunkt i det.

Johansen understreker at det er flere opplysninger som først kom fram i retten og som politiet ikke hadde da det ble tatt ut tiltale.

– En ting er BUP-dokumentene, som er et indisium. Opplysninger om at den ene fornærmede hadde forsøkt å påvirke et vitne har også noe å si for troverdigheten.