Sjeføkonom mener du blir flådd på forsikringen

Hvor grådige skal forsikringsselskapene få lov til å være? spør Norsk Familieøkonomi i en pressemelding sluppet tidligere i dag.

– De største forsikringsselskapene i Norge tjener absurd mye penger på kundene sine. Spesielt de som er lojale mot selskapet sitt, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen.

– Gjør noe med superprofitten

Han mener selskapenes resultatmarginer har økt vesentlig mer enn naturlig den siste tiden.

– Forsikringsselskapenes årsresultater øker med flere milliarder hvert år. Nå er det på tide at vi forbrukere får bedre kontroll på en av de største husholdningsutgiftene vi har, sier Krohn-Pettersen.

Sjeføkonomen drar frem Gjensidige Forsikring, som i 2. kvartal i år fikk et resultat før skatt på 1.709 millioner kroner. Premieinntektene fra skadeforsikring kom inn på 5.537 millioner, opp fra 5.188 millioner kroner i samme periode i fjor.

I morges la selskapet frem sin rapport for 3. kvartal. Denne viser et resultat før skatt på 1.516 millioner kroner. Premieinntektene fra skadeforsikring beløp seg til 5.706 millioner, opp fra 5.471 millioner kroner i 3. kvartal 2015.

– Grunnet lave skadeutbetalinger og økte premieinntekter fortsetter selskapene å tjene unødvendig mye på dine forsikringer. Denne superprofitten er det bare du som kan gjøre noe med, sier Krohn-Pettersen.

– Én av fem sjekker aldri

En undersøkelse utført av OBOS Forsikring viser ifølge sjeføkonomen at over halvparten av oss har vært kunde i samme selskap i seks år eller mer. Hele 35 prosent oppgir at de har vært kunde i mer enn 10 år. Hver femte person sier de aldri har sjekket betingelser og pris på sine forsikringer.

– Det er urovekkende at så mange som 20 prosent av oss ALDRI sjekker betingelser og pris på sine forsikringer. Vi vet at forsikringsselskapene skrur opp prisen på din forsikring hvert år med noen prosent, dersom du ikke forhandler deg til riktig pris eller bytter selskap. Vi mener derfor konkurransen mellom selskapene er altfor dårlig, og det er de lojale kundenes feil, sier Krohn-Pettersen.

– Løsningen er enkel; test dine forsikringer i minst to andre forsikringsselskaper, og gjør det minst annethvert år, fortsetter han.

– Flyttebarrierene er lave

Bransjen selv kjenner seg ikke igjen i påstandene om for dårlig konkurranse.

– Skadeforsikring har lave flyttebarrierer, med bortimot 20 selskaper som konkurrerer om kundene. Det finnes neppe noen annen bransje hvor så mange aktører driver oppsøkende salg og konkurrerer om kunder, så at det skulle være en mangel på konkurranse er vanskelig å forstå, sier kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige til Hegnar.no.

– Det blir litt enkelt å si at fordi selskaper går med overskudd, så er det noe galt, legger han til.

Haraldsen viser også til resultatene fra en spørreundersøkelse utført for Finans Norge. Ifølge denne byttet flere enn 600.000 kunder skadeforsikringsselskap i 2015.

– Skadeforsikring mer enn pris

Kommunikasjonssjef Ole Irgens i Tryg mener god og sunn konkurranse preger det norske forsikringsmarkedet.

– Det å bytte selskap er relativt enkelt. På finansportalen.no, som Tryg og de fleste andre norske skadeselskaper leverer prisdata til, er det enkelt å finne ut hvilket selskap som kan tilby den prismessig gunstigste forsikringen. Når Reid Krohn-Pettersen, i kjent tabloid stil, proklamerer at konkurransen er for dårlig, er det rett og slett ikke riktig, sier han til Hegnar.no.

Irgens påpeker videre at skadeforsikring er mer enn pris.

– Vi er opptatt av at Trygs kunder skal få levert et totalprodukt som både innebærer riktig pris og god og rask skadebehandling. I tillegg har vi nettopp introdusert markedets beste fordelsprogram for Trygs totalkunder, og som blant annet innebærer en gratis hjelpetelefon for boligeiere, gratis psykologhjelp ved kriser og gratis hjelp ved ID-tyveri, sier han.

– Sitter ikke igjen med så mye

Krohn-Pettersen (bildet) viser til et oppslag i DN tidligere i år, der det kom frem at forsikringsselskapenes egenkapitalavkastning i år har passert 20 prosent.

Foto: Elisabeth Tønnesen.

– Av hver hundrelapp i forsikringspremie betalt av norske kunder, sitter blant annet Tryg igjen med 22 kroner når alle utgifter til administrasjon og skader er betalt. Dette er heller ikke spesielt for Tryg, ettersom tall fra DN viser at selskaper i Sentral-Europa bare sitter igjen med fem kroner av hundrelappen, mens det i Norge er vanlig med opp mot 20 kroner, sier han.

– Og dette samtidig som vi vet at kostnadsnivået i bransjen har falt kraftig, legger han til.

Kommunikasjonssjef Ole Irgens tilbakeviser at Tryg sitter tilbake med 22 prosent av premieinntektene.

– De tre første kvartalene i år betalte Tryg i Norge ut 82 kroner i erstatning for hver hundrelapp som ble betalt inn i premie. Resten gikk til drift og administrasjon og utbytte til eierne. Norske skadeselskaper driver med tilfredsstillende lønnsomhet, noe som blant annet er med på å sikre norske arbeidsplasser i finansnæringen, sier han til Hegnar.no.

– Opplagt at du bør sjekke priser

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge registrerer at sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi retter sin frustrasjon mot forbrukerne.

– Jeg synes kanskje han tar litt hardt i, men jeg deler hans råd: det er opplagt slik at man bør sjekke sine priser og øvrige betingelser i dette markedet – som man bør gjøre det i alle markeder vi forbrukere opererer i, sier den tidligere Dine Penger-redaktøren til Hegnar.no.

Han tror selskapene er ganske aktive i kampen om nye kunder.

– Jeg blir for eksempel jevnlig ringt opp av ulike selskaper som gjerne vil gi meg et konkurrerende tilbud på den forsikringsavtalen jeg har. Når det i tillegg er lite arbeidskrevende for kunden å skifte selskap om man ønsker å gjøre det, legger iallfall bransjen til rette for sterk konkurranse, sier Staavi.

– Kundene er på vandring

Derimot er han mer tvilende til andre påstander fra Norsk Familieøkonomi, og viser oss flere grafer fra Finans Norges 2016-rapport med statistikk og nøkkeltall for skadeforsikring.

– Vedrørende for liten konkurranse, ser vi at de store selskapenes markedsandel er på vei ned. Bolken døpt «øvrige» (se graf under) består av totalt 25 selskaper som har økt sin markedsandel fra 10 prosent i 2007 til nesten 30 prosent i 2015. Det indikerer at kundene er på vandring, men man kan alltids ønske seg mer, sier informasjonsdirektøren.

Artikkelen fortsetter under grafen.

Kilde: Finans Norge.

Staavi trekker så frem en graf som viser prisbildet for hele bestanden av forbrukerforsikringer fra 2007 til 2015 (se under).

Artikkelen fortsetter under grafen.

Kilde: Finans Norge.

– Krohn-Pettersen «vet at selskapene skrur opp prisen» Justert for kostnadsutviklingen i samfunnet (KPI) har prisene enten vært flate eller falt i perioden. Villaforsikringer er unntaket, og det skyldes i hovedsak økning av boligstandard. Det vil si at oppgjørene ved skade også blir større, fortsetter han.

– Tjener godt, men ikke absurd

Påstanden om absurd inntjening møter Staavi med at resultatene i skadeforsikring går litt i sykler (se graf under).

Artikkelen fortsetter under grafen.

Kilde: Finans Norge.

– Dette viser at resultatene i skadeforsikring går litt i sykler. Se for eksempel på villa. Frosten 2010 ga store vannskader og flere branner. Det var nok til at resultatgraden i dette produktet var negativt dette året. Derfor er også selskapene lovpålagt å bygge reserver for å takle fremtidig ansvar, sier han.

Videre viser han til at summen av administrasjonskostnader og skadeutbetaling utgjorde 88,4 prosent av inntektene i 2015.

– Dette gir altså en resultatgrad før finansinntekter på 11,6 prosent. Det er god inntjening, men det er vel ikke absurd. Det litt spesielle i skadeforsikring er de høye avsetningene som gir store finansinntekter (som varierer). Inkludert disse er en resultatgrad på 20,3 i 2015, men som for eksempel var 12,3 i 2011, forteller Finans Norge-direktøren. 

Staavi peker som Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi også på den formidable reduksjonen av kostnadene i bransjen har sett over tid.

– Det er lov å yte god service

Til slutt trekker han frem en graf fra Norsk Finansbarometer 2016, som TNS Gallup utfører for Finans Norge årlig (se under).

Artikkelen fortsetter under grafen.

Kilde: TNS Gallup/Finans Norge.

– Denne indikerer at kundene er svært fornøyde med sitt forsikringsselskap. Det må bety at de har for eksempel har fått smidig og rask hjelp når skaden har vært et faktum. Det er selvfølgelig en faktor i dette vi ikke må glemme når vi skal vurdere kundenes ønsker om å finne andre leverandører, sier Staavi.

– Det er lov for forsikringsselskapene å yte så god service at kundene ønsker å forbli kunde, avslutter han overfor Hegnar.no.