Slik skal du tvinges til å la bilen stå

Beredskapstakstene i bomringen i Oslo, som NRK fortalte om fredag, er siste tilvekst til floraen av trafikkregulerende tiltak som skal gi færre biler og bedre byluft.

Felles for dem alle er at det å få dem innført, har vært og er et langt lerret å bleke med mye motstand og byråkratiske hindringer på veien.

Noen av tiltakene er midlertidige, andre permanente, og vi starter med dem som bare skal gjelde på verstingsdager:

  • Beredskapstakster

  • Byrådet vil femdoble bompengesatsene til 160 kroner for personbiler og 480 kroner for tunge kjøretøyer på dager da det er varslet akutt høy luftforurensning (mer enn 200 mikrogram NO2 pr. luft).
  • Innføring av takstene førstkommende vinter krever likelydende vedtak i Oslo bystyre og Akershus fylkesting og at Samferdselsdepartementet lager en statlig forskrift.
  • Dieselforbud

  • Byrådet vedtok sist vinter en hasteforskrift som gjorde det mulig å forby dieselbiler å kjøre på kommunale veier på dager med høy luftforurensning. Tiltaket ble aldri gjennomført, og hasteforskriften gikk ut 1. mai.
  • Byrådet jobber med å få en permanent forskrift for dieselforbud på akuttdagene på plass før vinteren.
  • Innføring av beredskapstakstene gjør et dieselforbud mindre sannsynlig.
  • Stengning av parkeringsplasser

  • Byrådet har muligheten til å beordre alle parkeringsplasser innenfor rød sone (Oslo sentrum) stengt på de mest forurensende tiltak

Også en rekke permanente restriksjoner har vært diskutert i en årrekke, men lar vente på seg:

  • Miljødifferensierte bompengetakster

  • Miljødifferensiering innebærer at biler som forurenser mye må betale mer enn andre i bomringen.
  • I Oslopakke 3-forliket er det lagt opp til at dieselbiler betaler fem kroner mer enn bensinbiler fra 1. mars neste år, men dette kan bli utsatt fordi nødvendige endringer i autopass-systemet tar tid.
  • Lavutslippssoner

  • Stortinget har gitt kommunene lov til å innføre egne soner der biler som forurenser mye må betale ekstra for å kjøre. I Oslo er dette tenkt som en oblatordning etter modell fra piggdekkgebyret.
  • Lavutslippssoner har fellestrekk med miljødifferensierte bompengetakser, og regjeringen vil ikke tillate de to systemene i samme område fordi den mener det vil være urimelig dobbeltbeskatning.
  • Dette synet er omstridt. Samferdselsdepartementet har ennå ikke laget en endelig forskrift om lavutslippssoner, og tiltaket er uansett ikke aktuelt i Oslo førstkommende vinter.
  • Rushtidsavgift

  • Rushtidsavgift eller køprising innebærer at det er dyrere å passere bomringen i rushtiden enn andre tider på døgnet.
  • Ordninger er innført flere steder i landet, blant annet i Bergen sist vinter, og ifølge Oslopakke 3-forliket får Oslo rushtidsavgift 1. mars neste år.
  • Andre tiltak

  • I tillegg til de rent trafikkregulerende tiltakene, fins det et vell av store og små virkemidler for å redusere luftforurensningen.

  • Det dreier seg om bedre kollektivtilbud, parkeringsrestriksjoner, flere sykkelveier, miljøfartsgrense på innfartsveiene, piggdekkgebyr, tilskudd til rentbrennende vedovner, overgang til landstrøm ved Oslo havn med mer.

  • Les også: Oslo-lufta forkorter 185 liv