Statoil: – Fokus på økonomi kan true helikoptersikkerheten

13 personer mistet livet da et Super Puma-helikopter styrtet på vei fra den Statoil-drevne oljeplattformen Gullfaks B 29. april i år.

11 nordmenn, 1 brite og 1 italiener var om bord.

Det er Statens havarikommisjon for transport som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsak til selve ulykken.

Har gjennomført egen gransking

Men i mai vedtok også Statoil å gjennomføre en egen gransking etter ulykken.

Målet er å identifisere tiltak som kan forbedre Statoils arbeid med helikoptersikkerhet på norsk sokkel og lære av beredskapshåndteringen, opplyser selskapet.

Rapporten ble lagt fram klokken 11.00 på en pressekonferanse i Stavanger.

– Effektivisering må ikke gå på bekostning av sikkerheten

Statoils hovedkonklusjon er at helikoptersikkerhetsarbeidet er høyt prioritert. Samtidig peker de på at økt effektivisering og fokus på økonomi kan få konsekvenser for sikkerheten.

«Industriens arbeid med å effektivisere og økt kostnadsfokus må ikke gå på bekostning av sikkerheten, og den understreker at en eventuell innføring i Norge av nye felleseuropeiske sikkerhetskrav vil gi en endring i risikobildet knyttet til helikopteroperasjoner», skriver Statoil.

Selskapet uttrykker videre bekymring for dårlig økonomi hos helikopterselskapene.

«Det representerer en potensiell sikkerhetsrisiko for Statoil på i hovedsak to måter. For det første kan det oppstå en situasjon hvor operatøren ikke lenger evner å dekke Statoils behov for sikkerhetsviktige transporttjenester og søk- og redningstjenester (SAR). For det andre kan det føre til at helikopteroperatørene kutter kostnader som påvirker helikoptersikkerheten negativt.»

Selskapet viser i granskingsrapporten til en studie som har sett nærmere på trusler for helikoptersikkerheten fra 2010 til 2019.

Gunnar Breivik, konserndirektør i Statoil, la fram granskingsrapporten i Stavanger i dag, og viste til et av punktene i studien:

– Et overdrevent fokus på økonomi og inntjening hos aktørene kan være en potensiell trussel for helikoptersikkerheten.

«Hvor langt er det mulig å strekke strikken»?

Statoil har i arbeidet med granskingen blant annet vært i tett kontakt Luftfartstilsynet. Spørsmålet som går igjen hos dem som uttrykker bekymring for helikoptervedlikeholdet, er «Hvor langt er det mulig å strekke strikken», skriver Statoil.

Selskapet vurderer å stille sterkere minimumskrav i kontraktene med helikopteroperatørene, for eksempel for å bedre samhandlingen mellom operatørene og fabrikantene av helikoptrene.

– Beredskapen fungerte

Videre har Statoil konkludert med at selskapets beredskapshåndtering var god.

«Oppfølgingen av de pårørende, samhandlingen med samarbeidspartnere og den interne organiseringen av beredskapsarbeidet fungerte i hovedsak bra», oppsummerer selskapet.

Likevel påpeker rapporten at Statoil kunne vært tidligere ute med å bekrefte hvilket helikopter som hadde styrtet, på grunn av de mange ulike meldingene som verserte i ulike media.

Peker på utmattingsbrudd

Den foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen som ble lagt frem i juni, konkluderte med at helikopterulykken ved Turøy mest sannsynlig var forårsaket av et utmattingsbrudd i et av de åtte andretrinns planetgirene.

Ulykkeshelikopteret EC225 – også kjent som Super Puma – fra Airbus Helicopter er av samme typen som i 2012 ble satt på bakken etter nødlandinger i Skottland og Shetland.

Helikopteret falt 640 meter før styrten på Turøy, etter at rotoren og et girfeste løsnet. Helikopteret styrtet mot kanten av en liten holme ved Turøy på grensa mellom Fjell og Øygarden kommuner.

Havarikommisjonen

SANNSYNLIG ÅRSAK: Her er et bilde av det ødelagte giret på toppen ved siden av et av samme type som ikke var involvert i ulykken.

Foto: Photo: AIBN