Tidenes første barn med tre foreldre er født

Den lille gutten, som ble født 6. april i år, har DNA fra moren og faren sin, samt litt fra en donor, skriver New Scientist.

Det jordanske paret benyttet seg av den metoden, fordi kvinnen er bærer av gener med Leighs syndrom.

Mens kvinnen selv er frisk, arvet begge de to første av parets barn syndromet. Sykdommen, som vanligvis rammer barn, gjorde at det første barnet døde da det var seks år gammelt, mens parets andre barn ble åtte måneder.

Kombinerer arvestoff fra mor og en annen kvinne

For å hindre at også deres tredje barn skulle få den arvelige sykdommen, ønsket de å benytte seg av metoden som dreier seg om at et prøverørsbarn får arvestoff fra en tredje person.

Paret fikk assistanse av leger ved New Hope Fertility Center i New York, men det ble gjennomført i Mexico, hvor metoden ikke er ulovlig.

Ved hjelp av prøverørsteknologi kan legene fjerne de defekte cellene med arvemateriale hos moren, og kombinere det resterende arvematerialet med friske mitokondrier fra en donormor. Den nye eggcellen blir deretter befruktet av farens sædcelle og satt inn i morens livmor.

Resultatet blir at barnet får 0,1 prosent av sitt DNA fra donoren (mitokondrielt DNA), mens arvestoffet som avgjør for eksempel øyefarge og hårfarge, stammer fra moren og faren, skriver BBC.

Endringen er permanent og vil følge i arverekker i videre generasjoner.

– Revolusjonerende

Gutten den jordanske kvinnen fødte i april i år, viser ifølge New Scientist ingen tegn til sykdommen.

– Dette er en stor nyhet, det er revolusjonerende, sier professor Dusko Ilic ved King’s College London.

Metoden er ifølge eksperter begynnelsen på en ny æra i medisinen og kan hjelpe andre familier med sjeldne genetiske sykdommer.

Som første land i verden sa Storbritannia i fjor ja til å tillate prøverørsbarn med arvestoff fra tre personer.

Både pressgrupper og flere folkevalgte sa i forkant at de fryktet at dette også vil åpne døren for såkalte «designer-babyer», at foreldre vil komme til å endre alt fra øyenfarge til kjønn, vel så mye som å hindre arvelige genetiske sykdommer.